Kristian August gate 13

Kristian Augusts gate 13 er Norges første bygg hvor ombruk av byggematerialer og sirkulære løsninger er benyttet i større skala. Med inntil 80 prosent ombruk av materialer har Kristian Augusts gate 13 redusert klimagassutslippene med 70 prosent, og prosjektet har gjort ombruk til et tema for hele byggebransjen. Erfaringer fra FutureBuilt-piloten er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med ombruk av byggematerialer.

I prosjektet har det vært fokus på ombruk av bygningsdeler fra det eksisterende bygget (som bæresystem, radiatorer, tilbakeføring av innvendige overflater) samtidig som det har blitt brukt bygningsdeler fra andre prosjekter. Ombruksmaterialene kommer fra ulike «donorbygg», som betongdekker fra Regjeringsbygg R4, rekkverk fra Tøyenbadet og terrassegulv fra Dronning Eufemias gate 8, og fra feilbestillinger i andre prosjekter. I tillegg er ombrukbarhet sentralt i prosjektet, det vil si at elementer, både nye og eksisterende, er egnet for videre ombruk i en eventuell neste runde.

I tillegg til ombruksambisjonene har prosjektet hatt som målsetting å gjennomføre byggeprosessen som utslippsfri byggeplass og oppnå 100 prosent avfallssortering med maksimal avfallsmengde på 20 kg/m2 (ekskl. riving). Prosjektet har blågrønne løsninger på tak og takterrasser.

Kristian Augusts gate 13 ligger sentralt i Oslo som en del av Tullinkvartalet. Bygget har ingen egne parkeringsplasser, og det legges opp til at reiser til og fra bygget gjøres kollektivt, med sykkel eller til fots.

Prosjektet er utviklet av Entra, i samarbeid med leietaker Spaces.

Prosess

Det er gjennomført flere workshops hvor det har vært stor vilje og interesse i bransjen til å dele erfaringer og diskutere løsninger. Et stort tema har vært forståelsen av regelverket om dokumentasjon av byggevarer ved ombruk. For å forstå regelverket har Entra blant annet engasjert egne jurister i tillegg til å diskutere regelverket med myndighetshavere og etablerte aktører på ombruksmarkedet.

Det er begrenset med etablerte aktører og tilgjengelige byggevarer på ombruksmarkedet per i dag. Det har derfor vært viktig for prosjektet å etablere relasjoner innen markedet med sirkulære bygg. De engasjerte entreprenørene på prosjektet har bidratt til ombruk ved å holde øynene åpne for ombrukbare bygningsdeler i andre prosjekter med riving/demontering i egen portefølje. Spesielt riveentreprenøren har bidratt mye til ombruk til nytt bæresystem for tilbygget.

Håndtering av ombruk og plassering av risiko må vurderes grundig i sirkulære prosjekter når det gjelder valg av gjennomføringsmodell og entrepriseform. Kristian Augusts gate 13 har blitt gjennomført som en hovedentreprise med kontrakter inngått med entreprenører som har ønsket å være med på nybrottsarbeidet. Det har vært stor verdi for prosjektet å ha med arkitekt og rådgivere gjennom hele prosessen.

Økonomi/merkostnader og finansiering

Det er ikke mottatt støtte fra andre enn FutureBuilt, som blant annet har bidratt med rådgivning og støtte til workshops. Ulike aktører har imidlertid lagt ned en betydelig egeninnsats gjennom å delta på workshops.

Som pilotprosjekt er det brukt ressurser på å avklare blant annet arbeidsmetoder og spesielt juridiske forhold rundt dokumentasjon og testing av byggevarer ved ombruk.

Da bygget var ferdigstilt ble det utarbeidet en erfaringsrapport som vurderer økonomien i prosjektet med hensyn til ombruk. Ombruk kan ha gitt økte kostander sammenlignet med nye bygningsdeler, men ved standardisering av klargjørings- og testmetoder vil ombruk komme økonomisk gunstig ut.

Erfaringer

For å få en smidig prosess når bygningsdelene skal planlegges og klargjøres for bruk, må kartlegging og logistikk av bygningdelene få tilstrekkelig med ressurser (tid og kompetanse). Det er nødvendig å tenke gjennom lagringsfasiliteter og hvordan bygningsdelene skal pakkes og merkes. Riktig fagkompetanse bør involveres i kartlegging og planlegging for demontering og lagring.

Bransjen har vist seg veldig positiv og delingsvillig når det gjelder alle tanker og erfaringer rundt sirkulære bygg.  Se også vedlagte erfaringsrapport utarbeidet for dette prosjektet.

Bymiljø og arkitektur

Kristian August gate 13 er tegnet av H.J.S. Bakstad Arkitekt på 50-tallet, og ferdigstilt ca. 1960. Bygget har ikke formell vernestatus, men er et interessant tidstypisk eksempel som bidrar til variasjon i gatebildet. Bygget har blant annet originale mosaikkfliser på fasaden, originale trapper i terrazzo og originale radiatorer. Disse elementene er beholdt.

Prosjektet er utvidet med et tilbygg med grunnflate på ca. 60 m² over 8 etasjer, og det er etablert teknisk rom på tak. Første etasje er utvidet, og kjelleren har fått ny bruk. I oppføringen av tilbygget har det vært jobbet med ombruk i stor utstrekning samtidig som tilbygget overholder kravene i TEK 17.

Hovedgrepet for Tullinkvartalet har vært å åpne opp kvartalet med åpne passasjer, uterom med kvaliteter, og utadrettet virksomhet integrert i omgivelsene. Bygget henvender seg mot det nye gatetunet og har fått glassfasade mot passasjen på plan 1. En stor takterrasse på plan 2 vender også ut mot dette gatetunet. Passasjene gjennom kvartalet har belysning og kunstneriske installasjoner som skal gjøre at bakgården føles trygg og attraktiv.

Fasaden på tilbygget til Kristian August gate 13 har fått et tydelig "ombruksuttrykk" for å vise merverdien som kan oppnås med ombruk. Tilbygget skal imidlertid skille seg fra det opprinnelige bygget og vise nytenkning i materialbruk. 

Klimagassutslipp

I starten var målet at Kristian August gate 13 skulle oppnå minimum 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp totalt fra transport, energi og materialbruk. Prosjektet visste tidlig at den største utfordringen ville være å oppnå vesentlige klimagassreduksjoner for energi. Ytterkonstruksjonene til det eksisterende bygget er beholdt i så stor grad som mulig av hensyn til ombruk, og for ikke å risikere fukt- og frostproblematikk er muligheten for tilleggsisolering begrenset. Prosjekter endte derfor med et høyere klimagassutslipp for energi (+ ca. 50 prosent) enn referansebygget som er beregnet med TEK 17 som utgangspunkt for hele både eksisterende bygg og tilbygget.

Transport utgjør 68 prosent av referansebyggets totale klimagassutslipp, og innen transport oppnår det prosjekterte bygget en reduksjon sammenlignet med referansebygget på 33 prosent.

Klimagassregnskapet oppnår høy reduksjon i utslipp på materialsiden. Siden materialer kun utgjør 9 prosent av byggets totale klimagassutslipp over levetiden påvirkes derfor ikke byggets totale klimagassutslipp i betydelig grad av utslippskuttene på materialsiden.

Transport

Utviklingen av Tullinkvartalet generelt baserer seg på å åpne gatetun og gangpassasjer for allmennheten og å skape snarveier i byrommet. Det har blitt prioritert å gi gående og syklende en bedre opplevelse i og rundt bygget og kvartalet.

Bygget er lokalisert tett på kollektivforbindelser som tog, t-bane og buss, og Sporveien har etablert en trikkeholdplass rett utenfor bygget.

Det er laget 130 innendørs sykkelplasser. Dette overoppfyller kravene til Oslo kommune og FutureBuilt. Resterende kapasitet på sykkelplasser vil bli benyttet av Juridisk fakultet som holder til i nabobygget (Kristian Augusts gate 15).

Energi

I forprosjektfasen ble det utarbeidet en energiforsyningsstudie som så på mulige energikilder og forsyningsløsninger til bygget. Anbefalingen fra studiet var å videreføre eksisterende løsning med fjernvarme og kjøleløsning basert på elektrisitet (DX eller tørrkjøler). Solenergi kunne ikke anbefales som følge av lite tilgjengelig areal og lav lønnsomhet.

Siden ombruk har høy prioritet i prosjektet er det valgt å beholde de eksisterende konstruksjonene i KA13 i så stor grad som mulig. Etterisolering av ytterveggene (betong og siporex) har i liten grad vært mulig uten å gå på kompromiss med fasadens uttrykk eller risikere frost- og fuktproblematikk på grunn av endrede temperaturforhold i veggen. Det er jobbet mye med passive tiltak og optimalisering av tekniske anlegg, men uten at det eksisterende bygget kommer ned til nivået for dagens forskriftskrav når det gjelder energi. Tilbygget innfrir energikravene i TEK 17, men har mye fasadeareal i forhold til bruksareal, og det er utfordrende å optimalisere byggets behov for energi ytterligere.

Materialer

Prosjektet oppnår FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg med god margin.

Eksisterende bæresystem og yttervegger er beholdt, med unntak av nødvendig hulltaking og forsterkninger. I tilbygget er det benyttet hulldekker fra regjeringskvartalet (R4) i tre etasjer. Ca. 75 prosent av stålet er gjenbrukt. Også i andre deler av prosjektet er det mye gjenbruk, som fasadekledning og innvendig utstyr som radiatorer, sanitærutstyr, kanaler og rør, kontorfronter og dører. Det har vært et tett samarbeid med leietaker Spaces om ombruk for innvendige overflater på gulv, vegg og i himling. Spaces er veldig positive til stor grad av tilbakeføring til originale overflater som f.eks. flislagte søyler.

Men det har ikke bare vært et mål i prosjektet å ombruke bygningsdeler. Det som oppføres nytt i prosjektet har en utforming og utførelse som gjør det mulig med eventuell fremtidig ombruk.

Biologisk mangfold og overvannshåndtering

Bygget er prosjektert med flerfunksjonelle blågrønne tak og takterrasser. Vegetasjonen består av over 50 norskproduserte arter. De fleste artene har stor verdi for pollinerende insekter og styrker biologisk mangfold i indre by. Plantene er spesielt utvalgt for krevende miljøer på tak og takterrasser og vil gi et frodig og variert uttrykk som gagner både mennesker og pollinerende insekter.

Det er utviklet nyskapende løsninger for overvannshåndtering der vannet blir brukt som ressurs til vanning av plantene, og taket kan håndtere en 20 års-regnhendelse.

Tverrfaglig samarbeid mellom Landskap, Breeam-økolog, Vann og miljø/ Overvann, Energi og Miljø, Bergknapp, Protan, Insenti, MAD arkitekter og resten av prosjekteringsteamet har vært viktig for å løse prosjektets kompleksitet og har gitt rom for nyskapende løsninger.

Andre miljøtiltak

Med Spaces som leietaker har det vært naturlig å ha stort fokus på fleksible løsninger. Spaces er en kontorhotelldrifter og konseptet forutsetter stor grad av sambruk og muligheter for eksterne til å leie kontorer, møterom og konferanserom i kortere eller lengre perioder. Det er begrenset mulighet for fleksibilitet pga. smale fasadebredder og tilgjengelighet til vinduer, men det forsøkes oppnådd ved å opprettholde radiatorplassering under vinduene.

Når det gjelder tilførsel av luft tilpasses spredenettet og dimensjoneringen dagens fortettede planløsning. Alle gulvbelegg er tilpasset ny innredning ved f.eks. bruk av teppefliser og gulv som kan slipes/oppgraderes.

Bygget er tilrettelagt slik at det er mulig å dele opp etasjene etter fremtidige leietagers ønsker.

KLIMAGASSREGNSKAP

Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. m2*år for Kristian August gate 13, hele bygget:

ENERGI

ENERGIBUDSJETT

BYGNINGSTEKNISK

TRANSPORT

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

VEDLEGG

• Kristian Augusts gate 13 erfaringsrapport

• Rapport klimagassregnskap - Kristian August gate 13 - "som bygget"

• Kvalitetsprogram for Kristian August gate 13

• Miljøoppfølgingsplan for Kristian August gate 13

• Simien: Energimerke

• Simien: Evaluering

• Simien: Energimerke

• Simien: Evaluering

LINKER

• Bygg med nye tanker og gamle deler (Cnytt.no, 08.06.21)

• Foreløpig uten konkurranse (futurebuilt.no, 01.03.20)

• Her gjenbrukes deler av regjeringskvartalet – men dagens regler gjør det vanskelig (nrk.no, 10.08.20)

PRESENTASJONER

• Erfaringer fra ombruk v/ Hanna Walter, Insenti (28.10.22)

• Ombruk av bygningsdeler. Erfaringer fra Kristian August gate 13 v/ Åshild Wangensteen, arkitekt og daglig leder MAD (17.02.22)

• Digital omvisning i et ferdigstilt Kristian Augusts gate 13 (29.04.21)

• Åpning av Kristian Augusts gate med snorklipping og faglige foredrag (23.04.21)

• Digital byggeplassbefaring til Kristian Augusts gate 13 (14.05.20)

• Sirkulære løsninger i KA13 v/Håvar Haugen Espelid, Entra