Logistikkbygg ved Slottet
2024.08.05 10:42
Logistikkbygget er det første bygget som blir reist på Slottets grunn siden Kong Haakon og Dronning Maud utvidet Den kongelige stall for mer enn 100 år siden. Kongefamilien og Det kongelige hoff har ønsket å bidra til det grønne skiftet gjennom et bærekraftig og framtidsrettet nybygg.
Utbygger
Statsbygg
Kommune
Oslo
Arkitekt
NAV A.S. Arkitekter
Landskapsarkitekt
LINK Landskap
Status
Ferdigstilt (2021)
Prosjektbeskrivelse
I 2018 startet arbeidet med å bygge et logistikkbygg i tilknytning til Det kongelige slott. Byggeprosessen ble ferdigstilt desember 2022. Statsbygg har vært byggherre og ledet prosjektet.
Logistikkbygget er en viktig del av sikkerhetsarbeidet ved Det kongelige hoff. Bygget skal bidra til sikker håndtering av post og varer, blant annet ved at alle leveranser utenfra vil gå til det frittstående logistikkbygget i stedet for opp til selve slottsbygningen. Det nye bygget vil også ha en viktig funksjon i avfallshåndteringen ved Slottet.
Tidlig i prosjektfasen ble det inngått en avtale mellom Statsbygg og FutureBuilt. Ambisjonene for det nye logistikkbygget er:
Bygget skal oppføres med minst 50 prosent lavere klimagassutslipp enn det som er vanlig praksis
Fossilfri anleggsplass
Nær nullenergihus" - eller om mulig: et plusshus
Materialbruk
Det er gjennomgående brukt materialer med lavest mulig klimagassutslipp. Det er benyttet både tre og andre biomassebaserte produkter, resirkulerte materialer og nye, innovative løsninger for lavutslippsbetong.
Bygget består i store deler av betong, grunnet sikkerhet og stor generalitet. De sikkerhetsmessige grunnene har gitt store forskjeller fra prosjektert til som bygget og har ført til store økninger i mengden av klimaintensive materialer, som 46 prosent økning av betong og 23 prosent økning av mengde armering. Grunnen er at bruken ble undervurdert i prosjekteringsfasen og en økning av materialmengde i som bygget-grunnlaget har derfor økt klimagassutslippet markant. Beregningen er derfor komplettert med et tilpasset referansebygg med tilsvarende mengdeøkning som i som bygget-beregningen. Dette er utført for å kunne vise hele den positive effekten de valgte tiltakene faktisk har gjort på bygget.
Som bygget sammenlignet med tilpasset referanse gir en reduksjon på 46 prosent ekskl. materialer fra solceller, istedenfor 52 prosent som ble beregnet i prosjektert bygg. Ved inkludering av solcellepanelene er reduksjonen på 27 prosent.
Som bygget sammenlignet med tilpasset referanse med kompletterende mengdeøkning gir en reduksjon på 55 prosent. Ved inkludering av solcellepaneler er den totale reduksjonen for energi, materialer og transport på 40 prosent.
Betongen er en slaggbetong eller geopolymerbetong, med et klimagassutslipp på 150 kg CO2ekv/m3. Denne betongen har lavere klimagassutslipp enn lavkarbonbetong og klimagassutslippet nærmer seg et gjennomsnittlig massivtrepreodukt. I armeringsstål er det brukt 100 prosent resirkulert stål og i konstruksjonsstål 80 prosent.
Ambisjon om et plusshus
Logistikkbygget er oppført som et plusshus, det vil si en bygning som faktisk produserer mer energi enn den forbruker. Viktige elementer i dette er:
Byggets plassering gjør det lite utsatt for snø og vind
Solcellepanel på deler av taket genererer energi til bygget
Deler av taket har sedumdekke (bergknapp). Sedum er en lavtvoksende sukkulent, og dekket isolerer både mot sommervarme og vinterkulde. I tillegg tar plantene opp mye regnvann.
Transport
I prosjektet er det tilrettelat for gode sykkelparkeringsmuligheter og det er også muligheter for vask og vedlikehold av sykkelen. Sykkelparkeringen er tilrettelagt for hele slottet som arbeidsplass. Det er ikke særskilte parkeringsplasser for privatbiler i tilknytning til Logistikkbygget, men det er tilrettelegges for lademuligheter for elbiler og maskiner. Det er forslag om å etablere en strategi for grønn mobilitet for Slottet, både som arbeidsplass, varelevering, interntrafikk, parkdrift osv.
Nybygg i verneverdige omgivelser
Miljøbygget er på 1000 kvadratmeter og er gitt en diskret plassering i kulturmiljøet ved Stallgården og Dronningparken. Det er etablert delvis inn i terrenget mot Dronningparken. Dermed får bygget fasade bare mot stallbygningen. Sett fra Dronningparken er det først og fremst byggets tak som vil være synlig - dekket av skiferaktige solceller og planter. Målet er et positivt eksempel på hvordan et nybygg kan innpasses i verneverdige omgivelser.
Det blir ikke mindre park som konsekvens av det nye bygget, men det blir færre parkeringsplasser. Deler av det som i dag tjener som parkeringsplass for Det kongelige hoff forsvinner. Riksantikvaren har gitt sin tilslutning til prosjektet.
Prosjektopplysninger
PROSJEKTDETALJER
| Adresse: | Slottsplassen 1, Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Prosjektperiode: | 2018 - 2021 |
| Status: | Ferdigstilt |
| Prosjekttype: | Nybygg |
| Funksjon/bygningstype: | Næring, infrastruktur |
| Forbildeprogram: | FutureBuilt |
PROSJEKTTEAM
| Byggherre: | Statsbygg |
| Arkitekt: | NAV A.S. Arkitekter |
| Landskapsarkitekt: | LINK Landskap |
| Prosjektledelse (PL): | Statsbygg |
| Rådgivere: | Høyer Finseth, Erichsen & Horgen, COWI |