Nasjonalmuseet
2023.01.19 14:21
Nasjonalmuseet er det største kulturbygget i Norden. Høye miljøambisjoner sørger for store reduksjoner av klimagassutslipp gjennom byggets levetid.
Utbygger
Statsbygg
Kommune
Oslo
Arkitekt / Interiørarkitekt
Klaus Schuwerk/Kleihues + Schuwerk
Landskapsarkitekt
Østengen og Bergo
Kostnader og støtte
Prosjektstøtte Enova: 17,6 MNOK
Status
Ferdigstilt (2022)
Prosjektbeskrivelse
Der man tidligere måtte besøke tre ulike museer rundt om i Oslo, er nå eldre og nyere kunst, arkitektur og design samlet under samme tak ved Rådhusplassen. Museet, som ligger i nær tilknytning til de gamle stasjonsbygningene på Vestbanen, er formet som et langstrakt bygg som danner et nytt byrom mot den gamle jernbanestasjonen. Museets signatur er den 2400 kvadratmeter store og 130 meter lange lyshallen langs toppen av bygningen. Med sine transparente vegger vil den synes godt i bylandskapet på kveldstid, og – ikke minst – gi museet helt nye muligheter til å presentere skiftende utstillinger med norske og internasjonale kunstnere.
Museet har et bruttoareal på 54 600 kvadratmeter. Utstillingsarealene er på 13 000 kvadratmeter, og publikumsarealene er på cirka 3200 kvadratmeter. I tillegg til samlingsutstillingen, rommer bygget en stor hall for skiftende utstillinger samt to rom i første etasje, bibliotek, multimedia- og multifunksjonssal, restaurant og butikk. Museet har også magasiner, verksteder og administrasjonslokaler for de ansatte.
Miljøambisjonene for Nasjonalmuseet har vært høye. Museet er planlagt etter miljømål i fire sentrale temaer; klimagassutslipp, energi, materialvalg og bygningstekniske løsninger. I tillegg oppfyller museet FutureBuilt-kriteriene innen bymiljø og arkitektur, forbildeegenskaper og prosess.
Den grunnleggende ideen for Nasjonalmuseet har vært å bruke tilgjengelige ressurser varsomt. Museet er bygget med solide materialer som tåler tidens tann og eldes med verdighet. Fasaden er kledd med norsk skifer, og innvending er det brukt solide materialer som skifer, kalkstein, marmor, bronse, samt lys og mørk eik.
Prosjektet skal som minimum tilfredsstille passivhusnivå, definert som 100 kW/m² år levert energi beregnet etter NS 3031. Reelt energiforbruk skal maksimalt være 200 kWh/m² år. Den reviderte energiberegning for Nasjonalmuseet i 2020 viser at det beregnete energibehovet er på 87,5 kW/m2år og dermed under måltallet. Energitallene «i drift» vil foreligge en gang i 2024 og det vil da vise seg om det reelle energiforbruket også ligger under måltallet.
Klimagassrapporten for "som bygget" viser en reduksjon av klimagassutslipp på 47, 3 prosent.
Prosess
Prosjektet ble igangsatt med en åpen internasjonal arkitektkonkurranse i 2009–2010. Det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk vant konkurransen. Rambøll ble engasjert som rådgivende ingeniører.
Forprosjektet ble levert fra Statsbygg til Kulturdepartementet 1. mai 2012. Entrepriseformen er en byggherrestyrt delt entreprise.
Økonomi og finansiering
Kostnadsramme byggeprosjektet: 6,05 milliarder kr (01.02.2020). Prosjektet har fått 17,6 millioner kroner i støtte av Enova.
Miljøtiltak
Bymiljø og arkitektur
Nasjonalmuseet skal være elegant med en lavmælt monumentalitet. Nybygget har tilnærmet samme gesimshøyde som stasjonsbygningene og møter de historiske omgivelsene med respekt. Det er brukt skifer fra Oppdal i museets fasade, gesims, innvendig forblending og som heller på tak.
Museumsplassen mot de gamle stasjonsbygningene gjør museet til en integrert del av byen, med både både servering og sitteplasser.
Museet har også en stor takterrasse med adkomst gjennom museet. Terrassen gir utsikt over sjøen og mot Akershus festning.
Klimagassutslipp
Nasjonalmuseet ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med gjeldende standard.
Det er utarbeidet et klimagassregnskap for transport i drift, stasjonær energibruk og materialbruk. Klimagassregnskapet viser en reduksjon på 47,3 prosent. Klimagassutslipp fra transport er redusert med 42 prosent sammenlignet med referansebygget. Dette skyldes i hovedsak sentral plassering, men også redusert parkeringsdekning. De strenge energikravene og valgt energiforsyning gir en reduksjon på 55 prosent i klimagassutslipp fra energibruk sammenlignet med referansebygg. Utslipp knyttet til materialbruk er beregnet til 47,7 prosent. Bedre energieffektivitet enn målsetning teller positivt, mens større materialmengder enn først planlagt teller negativt.
Areal og transport
Det nye museet er sentralt lokalisert, med svært gode forbindelser til kollektive transportmidler og i gangavstand fra mange sentrale funksjoner.
Energi
Museumsbygningen er utformet som en kompakt bygning, noe som i seg selv er et godt utgangspunkt for energioptimalisering.
Følgende parameter ble vektlagt i utarbeidelsen av prosjektforslaget: Forbedret tetthet, lavt luftlekkasjetall, redusert kuldebroverdi, behovsstyrt ventilasjon, U-verdi 0,8 for alle vinduer, U-verdi 0,9 for glassfasade i utstillingshallen på toppen.
Med utgangspunkt i tiltakene, vil bygget overoppfylle energimålet med god margin. Foreløpig viser energiberegningene at målene for både levert energi og reellt energiforbruk nås med cirka 15 kWh/m² år. På grunn av sin størrelse og geometri er ytterveggsarealene relativt små, og U-verdiene i klimaskallet har derfor liten innvirkning på energiresultatet.
Prosjektet vurderte å benytte passive løsninger for å redusere energiforbruket. Tunge veggkonstruksjoner i utstillingsarealene kunne ha bidratt til å redusere svingninger i innetemperaturen og relativ fuktighet, men det ville imidlertid hatt lite innvirkning på energiforbruket fordi inneklimakravene er veldig strenge.
For oppvarming og kjøling av bygget er det installert en varmepumpeløsning med sjøvann som kilde for energiveksling. Topplast til varmeanlegget dekkes med fjernvarme. Frikjøling vil benyttes når dette er mulig.
Konstruksjoner og materialbruk
Det er stilt strenge krav til materialer i bygget med tanke på grenseverdier for klimagassutslipp, andel gjenvunnet råstoff, inneklimaegenskaper, fravær av helse- og miljøfarlige stoffer, samt dokumentasjon av miljøegenskaper gjennom tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD). Lavkarbonbetong klasse A er første valg for alle betongkonstruksjoner, med mindre spesielle tekniske krav tilsier noe annet. Andre klimatiltak er for eksempel bruk av resirkulert stål fremfor nytt stål og linoleum fremfor vinyl som gulvbelegg. Deler av takflaten vil være grønt tak med sedumplanter som fordrøyer regnvann og reduserer belastningen på dreneringssystemet.
Nøkkeltall
AREALFORBRUK
51 759 m² (oppvarmet BRA) fordelt på 750000 besøkende.
| Areal BTA | 54 350 m2 |
| Oppvarmet areal BRA | 51 759 m2 |
| Antall beboere/brukere | 750 000 |
| Glassandel | 11,2 % |
| Kompakthetsfaktor | 0,1005 m3 volum/m2 |
KLIMAGASSREGNSKAP
Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. m2*år
| Referanse | Prosjektert (2012) | Prosjektert (2016)
|
Ferdig | |
| Energi | 14,3 | 8,4 | 6,6 | 6,5 |
| Materialbruk | 21,2 | 8,3 | 10,2 | 11,1 |
| Transport | 22,1 | 12,8 | 12,8 | 12,8 |

ENERGI
Netto energibehov: 85 kWh/m² år. Levert energi: 59 kWh/m² år. (Beregnet iht NS-3031 og standard klima).
| Energimerke: | A |
| Oppvarmingskarakter: | lysegrønn |
| Netto energibehov: | 87,5 kWh/m2/år (NS3031) |
| Beregnet levert energi: | 61,2 kWh/m2/år (NS3031) |
| Energikilder: | Varmepumpe vann-vann (hoved), Fjern-/nærvarmeanlegg (spisslast) |
ENERGIBUDSJETT
| Romoppvarming: | 13,4 kWh/m2/år |
| Ventilasjonsvarme: | 20,5 kWh/m2/år |
| Varmtvann: | 10,2 kWh/m2/år |
| Viftedrift: | 12,9 kWh/m2/år |
| Pumpedrift: | 3,6 kWh/m2/år |
| Belysning: | 14,8 kWh/m2/år |
| Teknisk utstyr: | 2,9 kWh/m2/år |
| Ventilasjonskjøling: | 9,2 kWh/m2/år |
BYGNINGSTEKNISK
| U-verdi tak: | 0,13 snittverdi |
| U-verdi gulv: | 0,06 snittverdi |
| U-verdi yttervegg: | 0,22 snittverdi |
| U-verdi vindu/dører: | 0,9 snittverdi |
| Tetthetsprøving (målt): | 0,1 (ved 50 Pa undertrykk) |
| Spesifikk vifteeffekt: | 2 kW/(m3/s) |
| Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: | 78 % |
TRANSPORT
| Avstand til sentrum: | 50 m |
| Nærmeste høyfr. koll.knutepkt: | 50 m |
| Parkeringsplasser: | 0,08 (pr. 1000 m2) |
| Sykkelparkeringsplasser: | 1,8 (pr 1000 m2) |
KOSTNADER OG STØTTE
Prosjektstøtte Enova: 17,6 MNOK.
Prosjektopplysninger
PROSJEKTDETALJER
| Adresse: | Brynjulf Bulls plass 1, Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Prosjektperiode: | 2010 - 2022 |
| Status: | Ferdigstilt (2022) |
| Prosjekttype: | Nybygg |
| Funksjon/bygningstype: | Kultur |
| Miljøstandard: | Passivhusstandard (NS3700/3701) |
| Forbildeprogram: | FutureBuilt |
| Konkurranseform: | Åpen plan og designkonkurranse |
| Entrepriseform: | Delte entrepriser |
PROSJEKTTEAM
| Oppdragsgiver: | Kulturdepartementet |
| Bruker: | Nasjonalmuseet |
| Byggherre: | Statsbygg |
| Arkitekt: | Klaus Schuwerk/Kleihues + Schuwerk |
| Underleverandør: | Dyrvik Arkitekter AS |
| Landskapsarkitekt: | Østengen og Bergo Landskapsarkitekter AS |
| Interiørarkitekt: | Kleihues+Schuwerk |
| Prosjektledelse: | Statsbygg |
| Universell utforming: | Rambøll AS |
| Miljørådgiver: | Hjellnes Consult AS |
| Rådgivere: | Rambøll AS, Multiconsult AS, Dyrvik arkitekter AS, BIM Consult AS, Asplan Viak AS, Gaia Lista (miljø bygningsmaterialer - forprosjekt) |
| Hovedentreprenør: | HAB, AF og Caverion |