Ruseløkka skole

Skolebygget har sju etasjer og et samlet areal på 10 300 m². Den nye skolen har flere spesialrom, blant annet en stor dansesal og en samlingssal som er tilpasset for sang, strykeorkester og mindre blåsegrupper. Det nye bygget er plassert mot Løkkeveien, noe som gir et større og skjermet uteareal til elevene. Taket er også tatt i bruk for å gi flere soner for aktiviteter. Her finner man en flott takterrasse med busker, beplantning på fasadene og et lite drivhus som brukes i undervisningen.

Skolen er et forbildeprosjekt i FutureBuilt og har satt seg ambisiøse mål og testet ut nye løsninger. Det har vært fokus på å få til ombruk av materialer og bygningsdeler fra det gamle skolebygget. De gamle tredørene ble gitt bort til eksterne prosjekter, mens man har fått til ombruk av teglstein og granittsteiner i det nye skolebygget. Deler av det gamle bygget er forsiktig revet for å plukke ut hel teglstein som ble mellomlagret for ombruk. Teglsteinen er nå murt opp på to innvendige vegger ved kunnskapstrappen i det nye skolebygget. Det ble vurdert å bruke den gamle teglsteinen på fasadene, men teglsteinen var ikke egnet. Kalkmørtel ble også vurdert, men denne bruken var ikke i tankene da fasaden ble utformet og entreprenør så seg nødt til å bruke sementmørtel i stedet.

Skolebygget er et nesten nullenergibygg (nZEB). Det vil i praksis si en bygningskropp som oppfyller kravene krav til passivhus, i tillegg til bygningsintegrerte solceller i fasaden og solceller på tak som leverer fornybar energi. Solcellene på taket er kombinert med et grønt tak for fordrøyning av overvann.

På Ruseløkka har vi testet ut lavkarbonbetong ekstrem (CEM III/B) på all plassbygd betong, og mottatt Klimasats-midler gjennom FutureBuilt til gjennomføringen. Prosjektet har gode erfaringer med bruk av denne betongen. På grunn av den lange herdetiden var det en fordel at den ble støpt i sommerhalvåret, med gode temperaturer for herding.

Prosess

Prosjektet har vært gjennomført som en totalentreprise med Veidekke, og det har vært brukermedvirkning gjennom alle prosjektets faser. Arkitekten fra GASA er videreført fra forprosjekt til detaljprosjektering og gjennomføring. Miljømålene har vært forankret i FutureBuilts kvalitetsprogram og fulgt opp underveis i prosjektet.

Økonomi/merkostnader og finansiering

Prosjektet har mottatt Klimasatsmidler via FutureBuilt for å pilotere bruk av lavkarbonbetong ekstrem, noe som ga muligheten til å teste ut denne betongtypen.

Bymiljø og arkitektur

Det nye skolebygget er plassert mot Løkkevegen. Bygget viderefører og forsterker fasadelinjene i byrommet, og byggets høyder er tilpasset omgivelsene.

Nybygget har et mindre fotavtrykk enn den opprinnelige skolen. Dette betyr større uteareal til elevene – en økning fra 5,9 m²/elev til 7,8 m²/elev inkludert uteområde på taket. Skolebygget har arkitektoniske kvaliteter, materialer av høy kvalitet og varighet, og god detaljering. Uteområdene er solrike og tilgjengelige for bydelen også etter skoletid. Bygget er plassert på en måte som gir god skjerming mot trafikkstøy.

I utearealene ledes overvann til senket ballbinge (20 cm dyp), plantefelt og partier med grønne tak. Eksisterende trær ble bevart så langt som mulig. I tillegg er det etablert nye plantearealer, og terrenget er formet for å lede vann bort fra fasade og til plantefelt og ballbinge.

Klimagassutslipp

Målet om å oppnå 50% reduksjon er nådd med god margin for Ruseløkka skole. Den størstereduksjonen kommer fra den energieffektive bygningskroppen, samt at bygget benytter fjernvarme, istedet for strøm som er referansen. Bygget produserer også strøm fra solceller som gjør at behovetfor strøm fra nettet blir lavere. Det er benyttet betong med lave klimagassutslipp, som gir en betydelig reduksjon i klimagassutslippog bidrar til at prosjektet når målene sine.

Byggets sentrale beliggenhet og funksjon gjør at det er et lavt transportbehov, og høy andelkollektivreisende til og fra bygget.

Transportberegningene er i forprosjektet gjort i den nå utgåtte klimagassregnskap.no og er derfor heftet med noe større usikkerhet enn materialbruk og energi. Den prosentvise reduksjonen er tilsvarende det man kan forvente for et sentralt bygg med god tilgang på kollektivtransport.

Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 58 % for prosjektert bygg og 60 % for ”som bygget”. Klimagassutslippet for prosjektet i «Som bygget» er beregnet til 11, 06 kg CO2-ekv./m2*år , og 142 kg CO2-ekv./person*år. Totalt for bygget utgjør dette 118 638 kg CO2-ekv./år.

Tabellen nedenfor viser fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO2-ekv./ m2* år] for Ruseløkka skole

Transport

Ruseløkka skole ligger rett innenfor Ring 1 og i umiddelbar nærhet til kollektivtransport. Det er derfor ikke tilrettelagt for noen parkering for biler utover HC-parkering.

Det er etablert 155 sykkelparkeringsplasser, 72 på nordsiden av bygget hvor alle vil være overdekket og resten på sørsiden av bygget. Prosjektet imøtekommer kravene i FutureBuilts veileder for sykkelvennlige bygg.

Det skal utarbeides en reisevaneundersøkelse etter at skolen er tatt i bruk.

Energi

Energimålet for Ruseløkka skole har vært å nå FutureBuilts krav til nær-nullenergi, og her har man bygget videre på erfaringene fra Brynseng skole. Her gjorde Undervisningsbygg seg nyttige erfaringer om energiproduksjon, innfesting av solcellene, anskaffelsesprosessen og regelverk. For å nå energimålet er det montert 320 m² bygningsintegrerte solceller i fasaden samt 370 m² solceller på tak. Solceller på tak er plassert oppå et grønt tak for å undersøke om denne koplingen kan bidra til mer effektiv energiproduksjon og om dette vil fungere godt sammen både bruks- og driftsmessig.

Bygget ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og benytter fjernvarme som energikilde for oppvarming av rom, varmtvann og ventilasjonsluft. Solcellene i fasaden bidrar til å redusere behovet for kjøpt elektrisk energi til bygget. Det er beregnet at solcellene på fasade og tak vil produsere cirka 75 000 kWh/år.

Energiforbruket i skolebygget er redusert ved å bygge i henhold til krav om passivhus. Målet har vært å oppnå energimerke mørkegrønn A.

Inneklimasimuleringer har vist at det under visse forhold vil kunne oppstå behov for kjøling. Siden kjølebehovet er lite, har prosjektet fått tillatelse til å teste ut adiabatisk kjøling, som er en svært energieffektiv måte å kjøle ned bygget på ved hjelp av vanndamp.

Materialer

Bygget er oppført i stål og betong, med krav om bruk av lavkarbonbetong og resirkulert stål. Prosjektet er en pilot på bruk av annengenerasjons lavkarbonbetong.

Materialer og bygningsdeler fra opprinnelig bygg ble tatt vare på og lagret for å kunne gjenbrukes i nybygget.

Det ble plukket ut ca. 4500 teglstein fra det gamle skolebygget, som ble gjenbrukt som innvendige vegger ved kunnskapstrappen i hovedinngangen. Gamle trappetrinn i granitt er blitt benyttet som sittebenker ute. Dørene i det gamle skolebygget ble demontert for ombruk i andre prosjekter. Målet har vært å høste erfaringer med materialgjenvinning og ombruk for videreføring i andre prosjekter.

Det ble vurdert å benytte kalkmørtel i den nye teglfasaden på Ruseløkka for å muliggjøre ombruk av teglsteinen for fremtiden.

Andre miljøtiltak

Det ble satt krav om fossilfri byggeplass både i rive- og byggefasen i prosjektet. All massetransport av overskuddsmasse som gikk ut av byggeplassen, skulle også være fossilfri. Fjernvarme ble benyttet til byggvarme og byggtørk, og prosjektet hadde flere elektriske anleggsmaskiner som dumpere, hjullastere og lifter under bygging.

AREALFORBRUK

KLIMAGASSREGNSKAP

Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. m2*år

ENERGI

ENERGIBUDSJETT

BYGNINGSTEKNISK

TRANSPORT

Erfaringer miljørådgiver:  

Ruseløkka er det første prosjektet i Undervisningsbygg hvor materialer og fast innredning er kartlagt for ombruk, noe som har ført til at Undervisningsbygg i dag stiller krav til kartlegging av materialer på samtlige nye prosjekter.

På Ruseløkka skole ønsket vi å få til så mye ombruk av teglstein som mulig, men det dukket opp en del vanskeligheter underveis. Fasaden på det gamle skolebygget hadde maling som inneholdt for høye verdier av sink, noe som gjorde det vanskelig å bearbeide av teglen. Det var likevel plass for bearbeiding av teglstein og lagerplass som ble flaskehalsen for ombruk i større skala. Det er fint å se at det i dag begynner å dukke opp aktører i det norske markedet som kan ta imot teglstein for bearbeiding og ikke minst kvalitetssikring av brukte produkter.  

De materialene som ikke var aktuelle for ombruk i det nye skolebygget, ble lagt ut på Finn.no. Vi endte med å gi bort rundt 30 gamle tredører mot at mottaker selv stod for demontering og transport. Vår erfaring er nok at vi bør gjøre materialene mer tilgjengelig for det private markedet hvor interessen er stor for brukte bygningsdeler, materialer og fast inventar. Ved å demontere aktuelle materialer/bygningsdeler som det var interesse for, kunne vi ha fått til mer ombruk av det som ble kartlagt.

Alt i alt så har prosessene rundt ombruk gitt oss mye nyttig lærdom og kunnskap, som vi kan ta med oss til andre prosjekter.

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

VEDLEGG

• Rapport klimagassregnskap Ruseløkka skole "som bygget"

LINKER

• Filmet presentasjon om ombrukstegl på Ruseløkka skole av Karl Christian Martinsen, Veidekke (6. juni, 2019)