Tallhall, Meteorologisk institutt
2019.06.04 15:54
Tallhall er det første næringsbygget i Norge med passivhusstandard, og det første bygget oppført med lavkarbonbetong.
Utbygger
Meteorologisk institutt
Kommune
Oslo
Arkitekt
Pir II Oslo AS
Landskapsarkitekt
Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Kostnader og støtte
Prosjektstøtte Enova: Ca. 1, 5 MNOK.
Status
Ferdigstilt (2011)
Prosjektbeskrivelse
Meteorologisk institutt er Norges viktigste leverandør av informasjon, nyheter og forskning om klima og meteorologi. Da instituttet trengte mer plass, ønsket de å realisere et klimaeffektivt bygg.
Tallhall er et toetasjes tilbygg i tilknytning til instituttets eksisterende kontorer. Navnet Tallhall kommer av at nybygget huser et datasenter i første etasje. Kantine og møterom er plassert i andre etasje. Byggets todelte innhold preger arkitekturen. Datasenteret har strenge krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. Møte- og spisearealene skal være åpne og tilgjengelige.
De motstridende kravene ga føringer for innretning av funksjonene. Det skrånede terrenget tilrettelegger for direkte og universelt utformet adkomst til begge avdelingene/etasjene på begge sider av bygget. Formmessig har den samme tosidigheten bidratt til at bygget er kompakt for de innadvendte funksjonene og mer ekspressivt for de utadvendte funksjonene. Den ytterste delen hvor møterommene ligger, strekker seg utover og opp to etasjer. Den blir et markant element som definerer uterommet ved de publikumsrettede inngangene, samtidig som den danner en skjermende vegg mot vind og støy fra de tekniske installasjonene.
Fasaden forteller også om det som skjer innenfor ved at de perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra "lukket og sikkert", til "luftig, men sikkert" der det trengs. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet også fungerer som visuell og sikkerhetsmessig skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Det hele er sydd sammen som et skymønster, som et bilde på instituttets kjernevirksomhet og rolle.
Prosess
Pir II arkitektkontor AS vant i 2008 en anbudskonkurranse for prosjektering av Tallhall. Arkitektkontorets holdning til miljøriktig prosjektering og bygging ble vektlagt ved tildeling av oppdraget.
Meteorologisk institutt inngikk i 2009 en avtale med FutureBuilt om å realisere Tallhall som et forbildeprosjekt på klimavennlig arkitektur. Byggingen startet høsten 2009. Tallhall ble offisielt åpnet 14. juni 2011.
Ved prosjekteringen av Tallhall ble det utarbeidet klimagassregnskap med fokus på energi- og materialbruk som en løpende del av prosessen. Transport er ikke inkludert i regnskapet ettersom bygget ikke inneholder nye arbeidsplasser.
Økonomi og finansiering
Prosjektet har fått 1,5 millioner kroner i støtte fra Enova.
Miljøtiltak
Klimagassutslipp
Prosjekt Tallhall ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Det er utarbeidet et klimagassregnskap som dekker områdene transport i drift, stasjonær energi og materialbruk. For andre etasje oppnåde det prosjekterte bygget cirka 45 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg. "Som bygget" oppnår bygget 50 prosent reduksjon, og ”i drift” 33 prosent reduksjon av klimagassutslipp.
I første etasje, som kun brukes til datasentral, er det oppnådd en utslippsreduksjon på cirka 40 prosent for materialer, men ingen endring for energibruk sammenlignet med referansebygget. Årsaken er at tilnærmet all energibruk medgår til el-spesifikke formål (EDB-utstyr, belysning og kjøling).
Totalt for hele bygget, både materialer og energibruk, oppnår Tallhall "som bygget" cirka 25 prosent klimagassreduksjon sammenlignet med referansebygget. Ser man på materialbruken for hele bygget, er utslippet redusert med cirka 42 prosent sammenlignet med referansen.
Det prosjekterte byggets 2. etasje følger passivhusnivå, dvs. vesentlig lavere (cirka halvparten) prosjektert energibruk til oppvarming og kjøling enn TEK07/TEK10 for kategorien ”universitet og høyskoler”. Det lave energibehovet og utnytting av overskuddsvarme fra datasentralen i 1. etasje gir lave utslipp fra energibruk til oppvarming i driftsfasen. I beregningen er det lagt inn utslippsfunksjonen ”EU-referanse” for bruk av elektrisitet. For lettere å kunne sammenligne med nyere beregninger av andre prosjekter, er det i tillegg gjort en utslippsberegning med ZEB-funksjon, som er den utslippsfunksjonen FutureBuilt benytter nå.
For materialer er alle beregninger i referanse og prosjektert basert på generiske utslippsdata inkl. utslipp fra elektrisitet lik 400 g CO2-ekv./kWh. Reduksjonen i utslipp fra referanse til prosjektert er en følge av alternative valg av materialer. Beregningen "som bygget" er en kombinasjon av generiske utslippsdata og EPD-dokumentasjon. Det er innhentet EPDer eller tilsvarende dokumentasjon for materialene som bidrar mest til byggets totale utslipp. Dokumentasjon er innhentet blant annet for sement/betong, aluminium, isolasjon, tre, stål, glass/vinduer. Materialbruk "i drift" er den samme som i "som bygget".
Areal og transport
Tallhall er oppført ved siden av hovedbygget til Meteorologisk institutt, på et område hvor det tidligere var parkeringsplasser. Antall parkeringsplasser er redusert med 36 prosent (fra 72 til 46 plasser). Kombinert med 100 meters gangavstand til eksisterende høyfrekventerte kollektivknutepunkter for T-bane, buss og trikk, gir dette gode betingelser for en høy og økt kollektivandel både ved arbeids- og tjenestereiser. Parkeringsdekningen er etter utbygging 1 plass pr. 5,5 ansatt eller 6,3 plasser pr. 1000 m2.
Meteorologisk institutt tilbyr ansatte et overdekket og låsbart sykkelanlegg med 40 plasser og garderobe og dusjanlegg i det gamle bygget.
Andre mobilitetstiltak som kan nevnes er:
Nytt rom for videokonferanser
Tilbud om hjemmearbeidsplasser
"Sykle til jobben"-aksjon.
Energi
Bygget er prosjektert med vekt på passiv energidesign som innebærer blant annet en kompakt bygningskropp, ekstraisolert bygningskropp, utnyttelse av passiv solvarme og energieffektive installasjoner. Andre etasje oppfyller passivhusstandard for bygningskategori "Universitets - og høgskolebygg". Første etasje huser kun datasentral, der 99–100 prosent av energibehovet er el-spesifikt til drift av datamaskiner.
Det er stort behov for nedkjøling av datautstyr i første etasje. Kjølesystemet benytter isvann med 14/20 grader Celcius, som er langt høyere enn i konvensjonelle anlegg. Det gjør kjølingen så energieffektiv som mulig.
Overskuddsvarme fra datasentrene videreforedles til varme for ventilasjonsluft og romoppvarming. Energiuttaket med varmepumpen reduserer også nødvendig kjøling i datasentralens kjølemaskiner. Overskuddsvarmen dekker størsteparten av behovet til bygget. Resten av oppvarmingen kommer fra fjernvarme.
Ved prosjektering av bygget har man arbeidet svært helhetlig for å oppnå energimålene. Kontroll av dagslys, automatisering og behovsstyring av tekniske systemer, samt energibesparende utstyr bidrar til å gjøre bygningen ytterligere energieffektiv. Det er lagt vekt på gode isolasjonsverdier, gode vinduer, minimering av kuldebroer og høy bygningsmessig tetthet. Netto energibehov for andre etasje er beregnet til 91,3 kWh/m2 år og levert energi til 73,8 kWh/m2 år, noe som tilfredsstiller klasse A i energimerkeordningen.
Konstruksjoner og materialbruk
Materialvalgene er gjort ut fra en totalvurdering av miljøpåvirkning, levetid, vedlikeholdsbehov og kostnader, samtidig som det av sikkerhetsmessige grunner er valgt robuste materialer.
Første etasje er utført i lavkarbonbetong som ved økt andel flyveaske reduserer CO2-utslippet med ca. 30% i forhold til normal betong. Dette er forøvrig første gang at lavkarbonbetong brukes i Norge.
Andre etasje er bygget som et innfelt bidingsverk av tre, mellom en bærende stålkonstruksjon. Innvendig kledning og himlinger er i heltre og trefiberplater (2. etg). Bruk av trefiberplater reduseerer klimagassutslipp fra bygningsplater med 90% sammenlignet med gipsplater. Kortresite trematerialer som ask og osp går igjen i vegger og himlinger.
Hele bygget er kledt med en variasjon av tette og pulverlakkerte aluminiumsplater - 1,5 mm tykkelse med 100% resirkulert aluminium. Platene er enkle å demontere og skifte ut ved slitasje og skader. Bruk av tynne perforerte plater reduserer materialmengden.
Nøkkeltall
AREALFORBRUK
1471 m2 (oppvarmet BRA) Datasenter i 1. etg: 975 m2 Kantine og møterom i 2. etg: 496 m2
| Oppvarmet areal BRA | 1471 m2 |
KLIMAGASSREGNSKAP
| Referanse | Prosjekt | Ferdig | I drift | |
| Energi | 36 | 20 | 18 | 28 |
| Materialbruk | 21 | 14 | 10 | 10 |
| Transport | — | — | — | — |
ENERGI
Netto energibehov: 132 kWh/m2 år. Levert energi: 123 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima). Gjennomsnitt av datahall, kantine og møteromsdel.
| Energimerke: | A |
| Oppvarmingskarakter: | grønn |
| Netto energibehov: | 132 kWh/m2/år (NS3031) |
| Beregnet levert energi: | 123 kWh/m2/år (NS3031) |
| Energikilder: | Overskuddsvarme fra datasenter, lokal varmepumpe, fjernvarme og elektrisitet. 1.etg: Elektrisitet (99%) 2.etg: Elektrisitet (83%), El til varmepumpe (6%), Fjernvarme (11%). |
BYGNINGSTEKNISK
| Tetthetsprøving (målt): | 0,47 (ved 50 Pa undertrykk) |
KOSTNADER OG STØTTE
ca 42 000 kr/m2 Merkostnad passivhustiltak: 6,9% Prosjektstøtte Enova: Ca. 1, 5 MNOK.
Prosjektopplysninger
PROSJEKTDETALJER
| Adresse: | Henrik Mohns plass 1, Oslo |
| Kommune: | Oslo |
| Prosjektperiode: | 2008 - 2011 |
| Status: | Ferdigstilt (2011) |
| Prosjekttype: | Nybygg |
| Funksjon/bygningstype: | Næring |
| Miljøstandard: | Passivhusstandard (NS3700/3701) |
| Forbildeprogram: | FutureBuilt |
PROSJEKTTEAM
| Byggherre: | Meteorologisk institutt |
| Arkitekt: | Pir II Oslo AS |
| Landskapsarkitekt: | Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak |
| Prosjektledelse: | Sohlberg og Toftenes AS |
| Energirådgiver (RIEn): | SINTEF Byggforsk, Esbensen Rådgivende Ingeniører AS |
| Rådgivere: | Dr. techn. Kristoffer Apeland AS, Aalerud AS Rådgivede ingeniører, IBR el-prosjekt AS, Neas Consulting, Brekke & Strand Akustikk AS |
| Hovedentreprenør: | Eide entreprenør AS |