135 har signert opprop for klimakrav i TEK

– Da passivhusstandarden kom, var bransjen redd for kostnader. Nå er det normalen. Innovasjon gjør kravene kostnadseffektive. Alt annet enn å følge Pariskurven ville være useriøst, sier Stein Randby, leder for energi og miljø i Malling, i et intervju med Byggeindustrien.

Hovedformålet med oppropet er å etterlyse forutsigbare klimakrav i TEK med en tydelig innskjerpingsplan frem mot 2030 og 2050.  

Norske versus danske krav 

Det er ikke tilfeldig at oppropet for klimakrav i TEK er lansert nå. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) jobber med en utredning av klimakrav, og skal etter planen sende et forslag til Kommunal- og distriktsdepartemetet (KDD) innen 1. mars. Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, påpeker at det er nødvendig å få fortgang i prosessen og å få opp krav som treffer bredt.

– En samlet byggenæring kan bidra til å gi myndighetene trygghet i at bransjen er klare for slike krav. I Danmark fikk Reduction Roadmap bred støtte, og vi bygger videre på deres erfaringer med å etablere et opprop for å mobilisere bransjen for et klimakrav. Samtidig skiller innretningen på de danske klimakravene seg fra våre forslag, og kan derfor ikke sammenlignes direkte, sier Haugland.

Etter at oppropet ble lansert, har det kommet spørsmål om hvordan oppropets forslag til kravsnivå i TEK er sammenlignet med de danske kravene som ble innført i 2023. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne kravene direkte ettersom de danske kravene både omfatter litt andre deler av bygningen og bygningens livsløp, og at regnemetodene i Danmark og Norge er ulike. Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse, forteller at de danske kravene inkluderer både materialbruk og energibruk i drift, og at utslipp fra energibruk regnes på en annen måte enn vi gjør i Norge.

– I Danmark bruker de blant annet andre primærenergifaktorer, og utslipp fra strøm og fjernvarme vektes ulikt. Dette gjør i sum at energibruken står for en mindre andel av totalene i de danske kravsverdiene, enn det man ser i beregninger for norske bygg som tar med både materialer og energi, slik det for eksempel gjøres i FutureBuilt. Klimagassberegninger for energibruk er imidlertid omstridt i Norge, og det kreves større konsensus rundt blant annet utslippsfaktorer før dette kan innføres i forskrifter, forteller Fuglseth.

– De danske kravene inkluderer også noen bygningsdeler vi mangler gode nok data for å regne med for norske bygg, som grunn og fundamenter og deler av tekniske systemer. Begge disse kan ha mye å si for totale utslipp. Pelefundamentering kan stå for store utslipp der grunnforholdene er dårlige. Samtidig er Norge et land med store variasjoner i grunnforhold, og vi vet ikke nok i dag til å fastsette et treffsikkert gjennomsnitt, som er det vi trenger for å kunne stille krav. Rent geologisk er dette enklere i Danmark. Det skjer imidlertid rask utvikling i tilgang på miljødata og utvikling av beregningsteknologi, så grunnlaget for å ta med enda flere bygningsdeler i et krav vil komme om ikke altfor lenge.     

Stein Stoknes (FutureBuilt), Mie Fuglseth (Grønn Byggallianse) og Bjørn Kjærand Haugland (Skift) er glade for at det allerede er 135 personer som har signert Klimakrav i TEK. Foto: FutureBuilt

– Klimakrav i TEK er riktig vei å gå

Stein Stoknes, strategisk rådgiver i FutureBuilt, forteller at FutureBuilt lanserte Paris-kurven for byggenæringen i 2020, med mål om 50 prosent utslippsreduksjon i perioden 2020–2030. Denne benyttes nå av flere store utbyggere for å sette langsiktige klimamål. Flere av disse har enda høyere ambisjoner, og for eksempel Oslobygg KF og Studentsamskipnaden i Oslo sikter begge mot å ligge 30 prosent under denne kurven igjen, for hele sin samlede byggportefølje. Dette betyr i praksis en reduksjon på 65 prosent innen 2030. Stoknes mener derfor at å legge Paris-kurven til grunn for klimakrav i TEK bør være et minimum.

Flere store aktører har signert oppropet, som Entra, KLP, Norgesgruppen, Reitan, Smedvig, Mustad Eiendom, Etat for utbygging i Bergen og Oslobygg KF. Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg, mener det er viktig å signere oppropet for klimakrav i TEK.

– For Oslobygg vil klimakrav i TEK i stor grad være en videreføring av målene vi allerede har satt for vår portefølje. Vi mener dette er riktig vei å gå. En felles metodikk med klimakrav som alle kan følge vil være med å løfte klimavennlige løsninger og prosesser for hele bransjen, sier Grimsby.

Nødvendig med forutsigbar plan

Oppropet starter med krav til materialbruk og et beregningsomfang som i dagens TEK. Det vil lette innføringen, ettersom bransjen nå har fått «øvd seg» på dette, mener Fuglseth og Stoknes.

– Klimakrav til materialbruk er også viktig fordi det vil gi raske utslippskutt. Det er imidlertid avgjørende å få med hele livsløpet og hele bygningen, både over og under bakken, på relativt kort sikt. Det kan vi få til ved å innføre en plan for hvordan omfanget skal utvides trinnvis, samtidig som utslippskravet skjerpes inn. Da vil bransjen ha forutsigbarhet om hvilke krav som kommer, og kunne omstille seg i tide, sier Fuglseth.

Både Fuglseth og Stoknes er klare på at TEK både bør stille krav til maksimale utslipp, og en utvidet beregning der man tar med mer enn det som medregnes i utslippskravet. På den måten vil bransjen kunne bygge opp erfaring og datagrunnlag, og forberede seg på neste trinn i «trappen» av krav. 

– Næringen har utviklet produkter og løsninger som gjør det mulig å kutte i klimagassutslippene uten at dette skaper røde tall i regnskapene. Vi trenger en forutsigbar plan som gjør at alle tar det som finnes i bruk, og sørger for at norske aktører ikke taper konkurransekraft til våre naboland, påpeker Fuglseth.

– Styrken ved vårt opprop er at vi bygger videre på kompetansen vi allerede har opparbeidet oss gjennom mange år med klimagassberegninger og de siste tre årene også gjennom kravet om beregninger i TEK. I tillegg er utslippsbanen i Paris-kurven for byggenæringen et allerede etablert styringsverktøy for mange aktører i bransjen. Dette gjør at vi kan få på plass forutsigbare utslippskrav raskere enn om vi skulle starte på nytt, avslutter Stoknes.

Fakta om klimakrav i TEK

FutureBuilt, Grønn Byggallianse og Skift står bak kampanjen Klimakrav i TEK

135 aktører i byggebransjen har signert

Målet er å samle byggenæringen bak følgende fire punkter

• Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen

• Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026

• En plan for fremtidig innskjerping av krav frem til 2050

• En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt

Alle aktører som har tilknytning til byggenæringen kan signere eller bli partnere. Det er aktøren (organisasjonen/bedriften/kommunen), og ikke enkeltpersoner, som signerer. Husk at en signatur bør være tilstrekkelig forankret i organisasjonen før du signerer. Etater/underorganisasjoner og miljøorganisasjoner inviteres også til å signere. Her kan du lese mer om Klimakrav i TEK og signere.