Blogg: Å strekke bransjen

Reduksjonene er oppnådd innenfor områdene transport, energibruk og materialbruk. Kravnivåene skjerpes hele tiden, blant annet gjennom oppdatering av forskriftene og utvikling i bransjen, og de siste prosjektene kan ventes å være noen av de mest ambisiøse og relevante eksemplene i verden i dag.

Alt dette må applauderes, og programmet kan virkelig sies å ha svart til forventningene så langt. På dette tidspunktet – fire år før FutureBuilt avsluttes i 2020 – er det derfor aktuelt å stille et viktig spørsmål:

Hvordan kan reduksjon av klimagassutslipp, som er så sentralt for FutureBuilt, videreutvikles til en sterk driver for byggebransjen som helhet?

Spørsmålet bygger på en enkel erkjennelse. Klimagassutslipp som vurderingsparameter er sentralt i FutureBuilt, men er knapt nok til stede i bransjen forøvrig. Noen oppegående byggherrer, kommuner og byområder i sentrale strøk, spesielt de større aktørene, har etablert selvpålagte målsettinger, men bransjen på bredt plan kan ikke sies å være spesielt opptatt av, eller i det hele tatt bevisst, problemstillinger knyttet til klimagassutslipp i deres byggeprosjekter.

Ikke alle prosjekter kan være piloter. Pilotprogrammer er en effektiv måte å skape spissprosjekter på, men spissene kan per definisjon ikke løfte bransjen som helhet. Samtidig må vi realisere vesentlige klimagassreduksjoner i byggebransjen de kommende tiårene for å nå Norges forpliktelser i Paris-avtalen fra 2015 og unngå katastrofal global oppvarming.

De fleste byggherrer synes imidlertid fremdeles at TEK’16 er ambisiøs og fordyrende. Det er ingen tegn på at krav til klimagassutslipp kommer i neste forskriftsrevisjon. Og når vi tar i betraktning hvor vanskelig det har vært å innføre levert energi som målepunkt for forskriftene til tross for omfattende anbefalinger og lang erfaring, kan det nok drøye lenge før klimagassutslipp i det hele tatt kommer til vurdering i TEK. Lovpålagte krav kan dessverre ikke forventes å være en sterk driver for utvikling på dette området de neste årene.

Derfor må vi tenke nytt, og til det kan FutureBuilt selv være en god referanse.

FutureBuilt er basert på frivillighet, ikke lovkrav. Programmet har en del minstekrav for å kunne være med, men deltakelse er utelukkende opp til byggherrene. Gevinsten av å være med i et FutureBuilt-prosjekt er stor, men ikke i form av økonomiske insentiver. Snarere tvert imot – merkostnadene er veldokumenterte. ENOVA-støtte, prioritert saksgang og rådgivningsstøtte veier ikke opp for kostnader som prosjektene påføres ved å oppfylle de ambisiøse målsettingene. Verdien i et FutureBuilt-prosjekt ligger i stor grad i kunnskapsbygging, eksponering og formidling, samtidig som programmet og det offentlige bidrar til å redusere merkostnadene.

Nye ordninger for å forankre klimagassutslipp som tema for byggebransjen som helhet bør kunne følge de samme prinsippene om frivillighet og eksponering. Noen forslag kan være:

• En nasjonal database og merkeordning for prosjekter med reduserte klimagassutslipp. ”FutureBuilt Light” om du vil. Gjerne i tilknyting til ENOVA eller Energimerkeordningen. Ordningen bør inkludere et lavterskeltilbud, f.eks.en 30 prosent reduksjon i klimagassutslipp, som er oppnåelig uten vesentlige merkostnader i nesten alle prosjekter. Løsningen vil med fordel kunne kombineres med den eksisterende Energimerkeordningen, både for å minimere antallet ordninger og fordi merkeordningen gir et synlig skilt eller plakat på bygget – noe som er av betydning for mange byggherrer og leietakere

• ENOVA-støtte bør utløses av reduksjoner i klimagassutslipp, i tillegg til eller som erstatning for energibruk. Utslipp fra materialer bør inkluderes i vurderingen, da klimagassutslipp fra materialer i mange energieffektive bygg er høyere enn utslipp fra energibruk. En støtteordning må ivareta dette for å forbli relevant.

• Energimerkeordningen bør utvides til å synliggjøre og prioritere klimagassutslipp i større grad uavhengig av merkeordningen over – for eksempel ved å benytte fargespekteret ’gul’, ’lys grønn’, ’mørk grønn’ på en mer styrt og bevisst måte enn i dag.

Virkningen av slike tiltak må ikke undervurderes. FutureBuilt skal realisere klimagassreduksjoner på 50 prosent i 50 pilotprosjekter. En reduksjon på 30 prosent i 500 prosjekter – eller 5000 – vil ha en miljøeffekt som er mange ganger større, og være av stor betydning i forhold til de nasjonale målsettingene for bransjen som helhet.

Erfaringene med BREEAM NOR viser verdien av frivillige merkeordninger. Samtidig er BREEAM NOR et bredt og omfattende system som i hovedsak benyttes av de store prosjektene. Et system for å løfte hele bransjen et hakk mot de nasjonale målsettingene om klimagassreduksjoner må nødvendigvis være enklere og mindre omfattende.

Å regne klimagassutslipp fra energibruk tar 15 minutter når levert energi og energikilder er kjent. Å innføre dette som målepunkt i ulike ordninger bør være overkommelig.

Et materialregnskap tar imidlertid alt fra 30 til 200 timer, avhengig av kompleksitet og prosjektstørrelse. Det er foreløpig også utfordringer knyttet til standardisering og parametre.

Samtidig er det en erkjennelse at de største utslippene i de fleste materialregnskap utgjøres av noen få produktgrupper – spesielt betong, stål, glass, kledning og gips. En mulighet kan være å stille krav til terskelverdier innenfor disse produktgruppene, inntil metodikk, kunnskap og verktøy er såpass utviklet at et komplett regnskap kan kreves. En annen er å etablere forenklede regnskap som bare omfatter noen nøkkelmaterialer, og stille krav til en øvre grenseverdi for klimagassutslipp per kvadratmeter.

Parallelt bør selvsagt hensyn til klimagassutslipp innarbeides i Plan- og bygningsloven så raskt som mulig. Det kommer en norsk standard for klimagassberegninger i løpet av kort tid. Denne bør kunne danne et utgangspunkt for arbeidet.

For fem år siden hadde ikke disse tiltakene vært mulige. Vi er fremdeles tidlig ute, og det finnes helt sikkert bedre løsninger enn forslagene over. Men bransjen er i en rivende utvikling, og det er avgjørende at arbeidet med å forberede virkemiddelapparatet påbegynnes allerede nå, mens FutureBuilt fortsatt pågår og kunnskapen er tilgjengelig og aktiv. Vi må gi rådgivere de nødvendige verktøyene til å reise klimagassutslipp som et relevant tema i alle byggesaker, på samme måte som energi er i dag.

FutureBuilt bør ta en pådriver rolle i dette arbeidet. Organisasjonen har kompetansen og kontaktflaten som kreves, og er i en særstilling i forhold til kunnskapsgrunnlaget for de nødvendige endringene. Denne kunnskapen må nå samles og formidles, og benyttes som utgangspunkt for å iverksette en utvikling på en mye bredere front.

Det er viktig med pilotprosjekter. Men enda viktigere er det å omsette kunnskapen fra pilotprosjektene i bransjen som helhet, og initiere vesentlige klimagassreduksjoner på bred front. Det er et arbeid som vil være mye enklere og mer effektivt dersom det påbegynnes allerede nå, og ikke når pilotprogrammet er under avvikling om fire år.

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Rolf Hagen, Context.