Blogg: Byggavfall som materialressurs

Avfallskode som rangeringskriterium for byggematerialer

Mange materialer har egenskaper som gjør at de kan leve lenge, noen nesten evig, og mye lenger enn det rommet eller det bygget de er brukt i. Valg av gjenvinnbare materialer sparer miljøet ved at ressurser gjenbrukes . Dette er særlig viktig for materialer produsert av knappe, ikke fornybare ressurser.

Myndighetenes krav til kildesorteringsgrad for bygge- og riveavfall er nå 60 prosent. Det er varslet innskjerping. Det vi bygger i dag må en gang i fremtiden kunne rives med svært høy kildesorteringsgrad og høy grad av materialgjenvinning.

Jeg har laget et trafikklys-system for rangering av materialer ut fra kjennskap til hva som skjer med materialene når de blir til avfall etter riving.

Avfallshierarkiet har gitt meg følgende prioritering: Det miljømessig beste er å ombruke noe direkte i sin opprinnelige form. Nest best er materialgjenvinning, for eksempel at metall smeltes om til nytt metall. Deretter kommer energigjenvinning som innebærer at produktet brennes og energien gjenvinnes som varme. Deponering av materialet kommer nederst som miljømessig dårligste løsning.

Trafikklyset blir da slik: Grønt =  materialet som kan ombrukes eller gjenvinnes Gult = materialet som ikke kan gjenvinnes, men avfallet brennes og energien gjenvinnes som varme Rødt = materialet som må deponeres fordi produktet normalt hverken kan gjenvinnes eller energigjenvinnes.

Kontakt med avfallsmottak har gitt følgende rangering av et knippe vanlige byggematerialer. Merk at flere av materialene som her er rangert lavest har fått denne rangeringen fordi den vanlige avhendingsmåten er deponi. Produktene er likevel ofte godt egnet til direkte ombruk, men markedet er gjerne ikke tilstede. Da blir ombruk plunder og heft og forbundet med kostnader for byggherre/entreprenør.

Avfallskode må veies opp mot andre miljøkriterier

Vei informasjonen om avfall opp mot andre miljøegenskaper. Velg for eksempel bort materialer som ikke kan gjenvinnes, har høye CO2 utslipp under produksjon og kanskje i tillegg er langtreiste.

Hvordan få til mer ombruk av fullt brukbare bygningsdeler og produkter?

Flere av materialene som her er rangert lavest er plassert her fordi den vanlige avhendingsmåten er deponi. Produktene er likevel ofte godt egnet til direkte ombruk, men markedet er gjerne ikke tilstede. Da blir ombruk plunder og heft og forbundet med kostnader for byggherre/entreprenør. Dette gjelder for eksempel porselensvasker og steinplater. Ombruk i større skala forutsetter velfungerende markeder. Noen som tar ballen?

Incentiver i kontrakter bør favorisere ombruk og materialgjenvinning

Skal du bygge provisorier i et bygg, så bygg slik at materialene enkelt kan ombrukes direkte i nytt byggeri eller gjenvinnes. Pass også på at materialene rundt provisoriene ikke blir ødelagt og må erstattes. Dette kan for eksempel bety omtanke for innfestingsmetoder, perforeringer o.l.

Tenk gjennom de økonomiske incentivene i kontraktens poster, slik at disse går i favør av ombruk og materialgjenvinning. Det må lønne seg for entreprenøren å kildesortere alt bygningsavfallet. Det må også lønne seg for entreprenøren å få til direkte ombruk av bygningsdeler i nytt byggeri.

Asbjørg Næss er sivilingeniør og rådgiver i Civitas for offentlige og private aktører som jobber med byutvikling, klima og miljø. Hun har ansvar for prosjektledelse for større reguleringsplaner og er blant annet fagansvarlig for miljø i Bjørvika Infrastruktur. Asbjørg Næss var miljøsjef for den nye terminalen på Gardermoen.