Blogg: Samfunnsutvikling som klimatiltak

Denne kanskje uventede konklusjonen har dyptsittende sosiale og historiske røtter.

Global oppvarming er uløselig forbundet med vår identitet som kultur og samfunn. Det handler om samfunnsbygging. Etterhvert som vi har utviklet oss som moderne samfunn har vi kontinuerlig økt våre klimagassutslipp for å støtte oppunder våre forventninger om velstandsøkning og vekst. Høyere levestandard og økte utslipp har gått hånd i hånd siden den industrielle revolusjon.

Teknologisk utvikling er den enkleste responsen på global oppvarming. Ved å øke effektiviteten til våre eksisterende systemer kan klimagassutslipp reduseres såpass at de gjenværende utslippene kan sies å være bærekraftige.

Nåværende vitenskapelig konsensus antar dette nivået å tilsvare en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 2 grader C, som fastsatt i Paris-avtalen av desember 2015. Men det finnes andre synspunkter også, og selv en 2-graders økning vil ha dramatiske konsekvenser mange steder i verden.

Teknologisk utvikling fokuserer nesten utelukkende på forbedret effektivitet. Dette er attraktivt fordi det i stor grad betyr ‘business as usual’, og passer godt med våre nåværende samfunnsmodeller og økonomiske systemer. Dette er tilnærmingen de fleste FutureBuilt-prosjektene følger – gjør det samme som tidligere, men bedre enn før.

Forhåpentligvis kan innovasjon og utvikling løse våre problemer med global oppvarming. Økende effektivitet er imidlertid gjenstand for loven om avtagende avkastning, og det kommer et punkt der transformative teknologier må til for å realisere videre forbedring. Det er fremdeles uklart om teknologisk utvikling vil være tilstrekkelig til å motvirke økningene i levestandard og forbruk som finner sted i de deler av verden som er under raskest utvikling.

En annen tilnærming til klimagassutslipp handler om å bearbeide noen grunnleggende prinsipper i vårt samfunn, deriblant forbruk, kontinuerlig vekst og verdibegrepet. Dette handler igjen om å omdefinere klimahensyn fra det tradisjonelle ’reduksjonistiske’ perspektivet til å være en positiv og ekspansiv driver for samfunnsutvikling.

Miljøbevissthet

Miljøbevisstheten som vokste fram i de siste fire tiårene av det 20. århundret kan spores tilbake til den industrielle revolusjon, der arkitekter og forfattere som John Ruskin og Henry David Thoreau, i protest mot miljømessig forringelse og sosiale endringer, forfektet et skritt tilbake til enklere, naturlige løsninger og historiske modeller.

Deres respons gjenspeilet viktige sosiale og miljømessige bekymringer, men var alternative og reduksjonistiske i sin natur – en avvisning av konsekvensene av en konvensjonell utvikling ved å fremme alternative og ofte tidligere levesett og løsninger. De samme trendene er synlige i den tidlige miljøbevegelsen på 60- og 70-tallet.

Etterhvert som fagområdet har modnet over de siste 50 år har miljøhensyn blitt vanlige, til punktet der de fleste store utviklere og entreprenører i dag har miljøpolicyer og rutiner som inkluderes i de aller fleste prosjekter.

Imidlertid fremstilles disse hensynene fremdeles i stor grad som reduksjonistiske – vi reduserer utslipp, minimerer energi- og ressursforbruk, reduserer fotavtrykk. Dette terminologivalget er ubevisst, og gjenspeiler holdninger til miljø og bærekraft som i stor grad er uendret siden 1960-tallet.

Fokuset er fremdeles på hva vi gir fra oss, i stedet for hva vi skaper.

Har dette virkelig noe å si? Hvis vi antar at teknologisk utvikling er tilstrekkelig til å redusere de globale klimagassutslippene til et bærekraftig nivå, hva gjør det da om vi fremdeles beskriver våre miljøstrategier i negative ordvalg?

Ressursknapphet

Kan ressursknapphet løses utelukkende gjennom teknologisk utvikling og innovasjon? En slik utvikling vil utvilsomt være en viktig del av enhver løsning, men det er vanskelig å se hvordan en tilpasning til en stadig mer sirkulær økonomi kan skje uten grunnleggende sosiale endringer.

En annen årsak er at den reduksjonistiske tilnærmingen til miljøstrategier går glipp av store muligheter. De fleste miljøbygg tilbyr mange vesentlige kvaliteter sammenlignet med tradisjonelle bygg. Bedre dagslys, renere inneluft, bedre termisk komfort. De beste miljøbyggene i dag – ref. min tidligere blogg om det østerrikske prosjektet 2226 – realiserer dramatiske arkitektoniske og romlige kvaliteter nettopp fordi deres miljøløsninger danner en grunnleggende drivkraft for prosjektet, i stedet for en reduksjonistisk nødvendighet.

Måten disse kvalitetene presenteres på påvirker og påvirkes av våre oppfatninger som samfunn. Bilparkering er et godt eksempel, og er ofte et av de mer omstridte temaer i miljørettede prosjekter. Innenfor en tradisjonell tilnærming oppfattes begrenset bilparkering til fordel for bedre sykkelfasiliteter ofte negativt, et uønsket tiltak som tvinger uvillige brukere over på sykler og offentlig transport. Formålet med tiltaket er en reduksjon av de transportrelaterte klimagassutslippene.

Slike løsninger kan imidlertid like gjerne forstås positivt, der sikker innendørs sykkelparkering, dusj- og garderobefasiliteter gjør det mulig og attraktivt å benytte sykkelen, en stor forbedring sammenlignet med et tradisjonelt prosjekt som tvinger deg inn i bilen. Formålet med tiltaket er økt kvalitet, der reduserte utslipp utgjør bare en av disse kvalitetene.

Samme tilnærming gjelder for mange sentrale miljøhensyn.

Miljøvennlige løsninger må bli de foretrukne valgene

Dette er hvor sykkelparkene kommer inn. De fleste barn foretrekker allerede å sykle fremfor å sitte i bil. Ved å skape et positivt, inspirerende og morsomt miljø for klimavennlig aktivitet forsterker parkene denne naturlige helningen. Deres primærfunksjon er derfor ikke å redusere dagens klimagassutslipp, men å bidra til å endre forestillingene og preferansene til fremtidige generasjoner.

Global oppvarming er forårsaket av den hurtige utviklingen i levestandard og samfunn som vi har opplevd gjennom de siste 200 år. Teknologisk utvikling er nødvendig for å løse miljøutfordringene som vår verden står overfor på kort sikt. Men den langsiktige realiseringen av et virkelig bærekraftig samfunn vil kreve at miljø- og klimavennlige løsninger blir de foretrukne valgene, og ikke bare de nødvendige.

Ved å behandle global oppvarming som et samfunnsmessig spørsmål bruker de beste prosjekter dagens utfordringer som en positiv drivkraft til å øke kvalitet og endre forestillinger, og dermed legge til rette for det bærekraftige samfunnet som vi må skape på sikt.

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Rolf Hagen, Context.