Drammens nye, grønne visittkort

– Det hele startet med et ønske om å skape Drammens nye, grønne visittkort, forteller Helge Mork, innleid prosjektleder for utbygger AG Eiendomsinvest.

– Fra start visste vi at vi ønsket å la mest mulig av bebyggelsen stå, og det var et uttalt ønske å fokusere på ombruk. I 2022 arrangerte vi en arkitektkonkurranse, som Mad arkitekter vant blant annet på grunn av fokuset de har på ombruk og bevaring, fortsetter Mork.

Nedre Strandgate 80 ligger i et trafikkert område, og på tomten er det bygningsanlegg fra både 1920- og 1960-tallet. Fabrikkbygget fra 1920-tallet skal bevares, og med sine to etasjer og saltak vil bygget bidra til å mykne opp omgivelsene, samtidig som det gir en menneskelig skala til området. Osram-bygget er på sin side et prakteksempel på 60-tallets rå og robuste betongarkitektur. Mot E18 skal det komme en rekke med nybygg i varierende høyde som skjermer byrommene bak.

– Vi vet at det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på og videreutvikle byggene som allerede er bygget, sier Georg Reitan, arkitekt og prosjektleder hos Mad arkitekter.

– Osram-blokka er et landemerke, og et bygg som betyr mye for mange. Det er et ikon. Derfor ønsker vi å ombruke byggets egne materialer og styrke 60-tallsarkitekturen. Vi transformerer, samtidig som vi tilbakefører med respekt for tiden det er bygget i. For å tilfredsstille dagens krav, øker vi høyden på vinduene, og sinusplatene på dagens fasade får nytt liv som solavskjerming i det transformerte bygget. I tillegg må vi kanskje fjerne noe av den plasstøpte betongen, men det kan vi kanskje ombruke som heller utomhus, forteller Reitan.

Førsteetasje i Osram-blokka etter transformasjonen. Ill.: Mad arkitekter

Lune, fine plasser

Selv om Nedre Strandgate 80 på mange måter er en bortgjemt øy i dag, er det også her store endringer på gang. Et steinkast unna bygges det nye sykehuset i Drammen, som skal stå ferdig høsten 2025. Der sykehusreguleringen stopper og reguleringen til Nedre Strandgate 80 starter, kommer en ny sykkelbro, og det skal også bygges en hurtigsykkeltrasé med 5.5 meters bredde. Togene vil sannsynligvis stoppe langt hyppigere på Brakerøya enn i dag. Tidligere har de aller fleste kommet til området i bil, men det kommer til å endre seg, mener Mork, og understreker at et viktig mål med utviklingen er å tilrettelegge for opplevelser og lune, fine møteplasser skjermet for støy.

– Vi har ikke så stor plass, men vi må prøve å tilrettelegge for mindre uterom i sekvens etter hverandre, hvor de som kommer til området lar seg lede av egen nysgjerrighet. Området vil være komplementært til helsehuset og sykehuset, vi må få til både en slags sambrukssituasjon, samtidig som vi må kunne tilby noe helt annet, påpeker Mork, og legger til at det har vært et godt samarbeid med de andre gårdeierne i området, blant annet gjennom et grunneierforum.

Ambisjonen er å programmere førsteetasjer som også er brukbare utover vanlig kontortid – kafeer, galleri og møteplasser for ungdom i bydelen er blant det som står på blokka. Både Mork og Reitan er imidlertid tydelige på at selv om oppgradering av uteområdet er en viktig del av prosjekter, er det ikke akkurat et forfinet parkanlegg i barokk stil de har i tankene.

– Dette er en krevende og kompleks byreparasjon, og området har røffe kvaliteter. Vi ønsker å få til en frodig buffer mellom jernbanen og uterommene, og vi planlegger å gi de ulike uteområdene ulike bruksformål. Vi tror vi kan klare å få til noe nytt og forfriskende, sier Reitan, og drar paralleller til Vulkan i Oslo hvor det er en kombinasjon av nytt og gammelt, og byrom med ulike funksjoner og størrelser.

Grønne kvaliteter i grått miljø

Mork forteller at det er et mål å prøve å løse energibehovene lokalt, og at de jobber for å få til et nullenergiprosjekt – og kanskje til og med pluss. Der det er mulig vil det være solceller i fasadeuttrykket. Overvannshåndtering og grønne kvaliteter i et ellers grått miljø er også på agendaen. I tillegg til de eksisterende byggene, kommer det to nye høyhus på tomta – ett i nord og ett i sør.

Bygget i nord ligger rett ved Brakerøya togstasjon og planlegges som et hotell som vil bidra til både områdets og sykehusets overnattingstilbud og gi kvartalet besøkende gjennom hele døgnet. Fordi høy energibruk ofte er en utfordring i dagens hoteller, ønsker teamet å se på muligheten for lette konstruksjoner og å ha fokus på godt inneklima og lavenergiklimatisering. Käthe Hermstad, fagrådgiver i FutureBuilt, forteller at dette blir det aller første hotellet i FutureBuilt sin portefølje.

– Nedre Strandgate 80 vil ikke bare bli en viktig bidragsyter på nye bærekraftige løsninger, prosjektet vil også kunne gi mye læring på hvordan jobbe med kvalitetsutvikling i transformasjonsområder. Vi håper prosjektet vil skape begeistring og opplevelsesverdi på Brakerøya og gi viktig kunnskap både på sirkulære bygg, grønne urbane byrom og på å utforske mulighetsrommet i hotellprosjekter. Vi gleder oss til et spennende samarbeid i årene som kommer, avslutter Hermstad.