Hva er mest klimavennlig av plass-støpte betongdekker og hulldekker?

Mitt råd er:

    Få til tidlig og godt samarbeid mellom RIM, RIB og arkitekt i forprosjektfasen    Gjør overslagsberegninger på CO2-utslipp som grunnlag for valg av type dekker og bæresystem

Gjør overslagsberegninger på CO2-utslipp før valg av type dekker og bæresystem

Alle prosjektledere er vant til å tenke pris, byggbarhet, byggetid, arkitektur og tekniske forhold ved valg av type bæresystem og dekker. Mange er ikke like vant til å tenke CO2-utslipp i denne sammenhengen.

Kan ikke dette vente til spaden settes i jorda? Mitt svar til det er nei, hvis man ønsker utslippsreduksjoner uten økte kostnader. Årsaken  til mitt «nei»  er todelt:

• Bæresystem og dekker i et bygg står for stor andel av de samlede klimagassutslippene fra produksjon av materialene som inngår i bygget

• CO2-utslippene kan variere betydelig avhengig av type konstruksjon

Regn på utslipp for ulike bæresystem og dekketyper.  Let etter  «vinn-vinn» løsninger som både gir lave utslipp, god pris og riktig kvalitet. De finnes!

Få til tidlig og godt samarbeid mellom RIM, RIB og arkitekt

Ta med RIB og arkitekt på råd og drøft forutsetningene for regnestykkene for utslipp. Ikke glem at bæresystem og dekketyper kan innvirke på arkitektens handlingsrom senere.

Eksempel på regnestykke  for betongdekke

Jeg skal nå dra dere gjennom  et regnestykke. Dette er ikke forskning men jeg gjør mitt beste ut fra den informasjonen jeg sitter på. Sånn er det gjerne i praksis. For å få en plass ved bordet hvor beslutninger fattes må jeg tørre å sette tall på ting. Jeg  presenter ikke tallene som absolutte sannheter, men tall som er kommet frem ved gitte forutsetninger.

Regnestykket er slik: En mengde av noe multiplisert med CO2-utslippsfaktor pr mengdeenhet.

Mitt case er valg av dekketype til et næringsbygg. Hva er mest miljøvennlig av plassstøpte dekker og  hulldekker?

Finn sammenlignbare betongtyper

Alternativ A: Plass-støpt dekkeAlternativ B: Hulldekke påstøp/sparkel

Det finnes mange ulike typer hulldekker og ulike typer plassstøpt betong. Jeg har valgt å regne på  betongtype B45 M(F)40 for både plass-støpt og hulldekke.

Finn sammenlignbare mengder av betong og stål

Forutsetninger om mengder er  i mitt case fremskaffet i samråd med RIB Eirik Guriby fra Norconsult:

                                        Betongmengde                Armeringsmengde Klassisk betongdekke: 100%                                 100% Hulldekke:                        50%                                    50%

Hulldekkene er støpt rundt oppspente ståltau med mye høyere mekanisk motstandsevne enn vanlig armering. Derfor har dette dekket mindre armering enn klassisk plass-støpt betongdekke.

Mengde stål i 1 m3 hulldekke er ca 1,38 % = 0,014 m3 stål

Kilde: Spenncon hulldekke, EPD Norge

Mengde stål  i 1 m3 plasstøpt betong = 0,028 m3 stålKilde: Anslag fra RIB på økt stålmengde sett i forhold til HD-element, jf tabell ovenfor

Finn representative utslippsfaktorer

Min erfaring er at plasstøpt betong kan leveres som lavkarbonbetong klasse A, jf Norsk betongforenings utkast til ny standard for lavkarbonbetong. Min erfaring er videre at det er vanskelig å få levert hulldekker med lavkarbonbetong klasse A. Jeg har derfor benyttet utslippsfaktor for lavkarbonklasse B for hulldekket.

Utslippsfaktor Lavkarbon klasse A  (B45/M(F)40): 210 kg CO2 ekv./m3 Utslippsfaktor Lavkarbon klasse B  (B45/M(F)40): 310 kg CO2 ekv./m3

Kilde:  Norsk betongforenings utkast til ny standard for lavkarbonbetong (NB 37)

Utslippsfaktor armering:360 kg CO2/tonn stål = 2834,6 kg CO2 ekv/m3 stål.

Kilde: Celca Steel Service som er en leverandør av armeringsjern med 100% resirkuleringsandel.

Egenvekt stål: 7,86 tonn/m3

Kilde: Wikipedia

Beregn utslipp

Beregningene viser at hulldekkene kommer best ut i klimagassberegningene. Det må påregnes noe utslipp fra påstøp /sparkling av hulldekke, men totalutslippene antas likevel å være klart lavere enn for plassstøpt betong. Min foreløpige anbefaling i forprosjektet til dette næringsbygget blir hulldekker fremfor plassstøpte dekker, basert på nevnte forutsetninger.

Valg av fasthets- og bestandighetsklasse for betong kan ha like stor effekt på utslippet som lavkarbonklasse. Valg av bæresystem, mengde jern, konstruksjonsutforming, spennvidder og tykkelser vil også påvirke det totale klimagassregnskapet. Dette må vi ta med oss i det videre arbeidet, og drøfte i samråd med RIB og arkitekt.

Kommentarer?

Jeg håper noen har synspunkter på mitt regnestykke. I den ideelle verden kan man vente på forskningsresultater som gir to streker under svaret. I praksis må man ofte ta beslutninger på mindre fullstendig grunnlag. Mitt råd er å tørre å regne og å tørre å gjøre feil. Miljødiskusjonene trenger  regnestykker.

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Arne Førland-Larsen.