Ombruk som monner

– For oss er det viktig å ta de grepene som monner og som har en reell påvirkning på klimagassutslippene. Vi er ikke interessert i show off-ombruk, og fra start har vi jobbet strategisk med sirkularitetsarbeidet. Det har gjort at vi har klart å redusere riveomfanget betydelig – for eksempel nesten 150 kvadratmeter betongdekke per etasje. Per nå har vi en sirkularitetsindeks på 64 prosent, forteller Mathias Richter Kolsaker, prosjektleder i Magna Prosjekt AS.

– Vi har kartlagt hvilke elementer som eventuelt kan ombrukes i andre prosjekter, blant annet er det kanskje noen materialer som kan ombrukes i FutureBuilt-prosjektet Stovner Torg, sier Kolsaker og legger til at det særlig er innen stål og betong det er mye klimagassutslipp å spare ved å tenke ombruk.

Under rehabliteringen får Grubbagata 14 en ny etasje, og denne var i utgangspunktet tenkt å være i massivtre. Enda bedre for klimagassregnskapet vil det være om det er mulig å erstatte massivtre med ombrukte dekker, men det er dessverre vanskelig å få tak i ombrukte hulldekker og stål. Kolsaker har imidlertid et ønske, og det er at Plan- og bygningsetaten innfører et varslingssystem når de gir rivetillatelse.

– Det hadde vært mye enklere for alle oss som ønsker å ombruke materialer om vi visste når et prosjekt skulle rives. I stedet for å måtte mellomlagre eller å gå gjennom andre mellomledd kunne vi ha hatt direkte dialog med prosjektene. Det hadde gjort ombruk mye lettere, påpeker Kolsaker.

Beliggenhet midt i smørøyet

Som nærmeste nabo til det nye Regjeringskvartalet, seiler Grubbegata 14 opp som et av Oslos mest sentrale kontorbygg med kort vei til både buss, trikk, t-bane og tog. Her skal det være lett både å velge kollektivt og å sykle til jobb.

Rett over gata, i gamle Deichman, skal det etableres et kulturhus med fotoutstillinger, eventer, restauranter og barer. Naboen mot øst, Møllergata 37, blir revet og reist som hotell, noe som bidrar til enda mer liv i området. Byggingen av det nye Regjeringskvartalet handler ikke bare om nye departementsbygg, men om rekonstruksjonen av et helt kvartal. Og langs byggets sørside, der Ring 1 en gang gikk, balanserer Grubbegata 14 nå på kanten av «stupet».

– Vi har veldig god dialog med både Statens vegvesen og Veidekke, forteller utbygger Knut Peter Clausen.

– De graver nesten inn under bygget – både gangveien som en gang gikk forbi og underetasjene er saget bort. Etter hvert kommer det opp en ny klimavegg som avgrenser bygget fra tunnelen. Ring 1 er jo et voldsomt prosjekt, men senkingen av veien har gitt oss enda bedre muligheter enn ellers til å sjekke fundamenter og vegger, sier Clausen.

Park, ikke pukk

Inngangen til Grubbegata 14 ligger utenfor den planlagte parken i området, men både Clausen og Kolsaker understreker viktigheten av at Statsbygg og Oslo kommune prioriterer å få parken på plass.

– Lokket over Ring 1 kommer i løpet av 2027, og foreløpig henger parken litt i løse lufta. Statens vegvesen legger pukk på toppen, og etter alle disse årene med bygging i sentrum fortjener virkelig Oslos beboere raskt å få på plass et grøntområde her, påpeker Clausen.

– Vi vil åpne opp de to nederste etasjene i Grubbegata 14 og tilrettelegge for utadrettet næring og aktivitet, og det er et mål å skape mer liv i øst/vest-aksen for å gjøre mer spennende for folk å ferdes i området, forteller Clausen.

Neste fase i prosjektet er å få leietagere på plass. Bygget er planlagt slik at det kan være både én leietager i hele bygget eller at man leier en eller flere etasjer.

Käthe Hermstad, fagrådgiver i FutureBuilt, mener Grubbegata 14 er et prosjekt som bidrar med byreparasjon og bærekraft i mange dimensjoner.

– Gjennom å foredle byggets kvaliteter og ved å bidra til møteplasser og aktivitet i et viktig skjæringspunkt, er Grubbegata 14 et veldig godt eksempel på at også mindre aktører kan gjøre en stor forskjell, avslutter Hermstad.

Fakta om Grubbegata 14

Grubbegata 14 eies av familien Clausen, som siden 1846 har drevet med trykkeri og bokbinderi i Oslo. På 1800- og tidlig 1900-tall hadde bedriften ulike adresser, men i 1939 flyttet de inn i Grubbegata 14.

Byggherre: Grubbegata 14 AS Arkitekt: Krook & Tjäder Landskapsarkitekt: Arkitema, Krook & Tjäder Entreprenør: Vedal Entreprenør Miljørådgiver: Norconsult Prosjektleder: Magna Prosjekt AS Rådgiver sosial bærekraft: Byantropologene